Hvorfor vil jeg bli lærer?

Som så mange andre sikkert svarte da de på barneskolen ble spurt om hva di skulle bli når di ble store, svarte også jeg at jeg vertfall ikke skulle bli lærer! Men hva har skjedd, fra da til nå? Hva har forandret mitt syn på læreryrke så radikalt at jeg nå sitter på skolebenken for å bli nettopp lærer?

Min ”lærerkarriere” startet etter videregående, når jeg totalt uten å vite hva jeg ville bli, endte opp på idrett grunnfag ved HSH på Stord. Skal innrømme at eg viste lite om hva det egentlig var jeg hadde begynt på. Og at vi skulle ut i praksis kom derfor som en stor overraskelse på meg. At dette virket skremmende skal eg ikke nekte for. Meg som lærer, kunne det gå bra? Praksisen og året på HSH gjekk imidlertid over all forventning. Det å prøve seg litt som lærer ga mersmak. Dette var noe jeg ville teste ut mer, og det fikk jeg muligheten til da jeg i stedet for militære skulle ut i siviltjenste. Jeg blei plassert på Grinde skole, hvor jeg skulle fungere som lærerassistent. Men jeg fikk fort beskjed om at jeg skulle bli satt til større oppgaver enn som så. Der fikk jeg tildelt ansvaret for gymnastikken for 3 trinn, så dette blei et veldig lærerikt år for meg, selv om jeg i starten stussa litt på om jeg var moden for dette, med all planlegging og det som følgte med et slikt ansvar. Men dette gjekk overraskende bra. Jeg hadde det kjekt og elevene hadde det kjekt, og jeg lærte veldig mye om hvordan jobbhverdagen til en lærer kan være.

Det å jobbe et helt år på skule, med så mange kjekke kollegaer å kjekke barn, var til stor inspirasjon for meg. Det å virkelig kunne hjelpe disse barna til å endelig forstå ting di kanskje hadde slitt med på skolen tideligere, være der for dem, å hjelpe dem og virkelig føle at du gjør noe nyttig for alle disse barna. Dette var noe jeg kunne tenke meg å jobbe med, uten tvil. Læreryrket virker så mye mer inspirerende når du har vert der og opplevd det fra en lærers ståsted, enn fra en elevs.

I og med at siviltjenesten min var over først i november var det ingen mulighet for å ta opp igjen lærerstudiene i fjor, derfor fekk eg jobb på Førre skole, der eg var assistent og var med en del inn mot enkelte spesialelever. Det å være med på å sjå den utviklingen de hadde pga jobben eg som lærer var med å gjorde, var veldig gledelig og oppleve for min del. Sjøl om det var noen veldig harde å frustrerende dager, var det likevel en glede å gå på jobb, når du går til jobb i vissheten om at den jobben Jeg skal gjør i dag kan bety så uendelig mye for den/de elevene. Jeg vil si det er hovedgrunnen til mitt yrkesvalg, gleden av å kunne hjelpe!

Når man har vert og opplevd skolehverdagen som lærer innser man fort at en lærer har flere roller en å bare lære fra seg. På barneskolen blir man nesten som en reserve foreldre, der oppdragelse må stå sterkt i fokus. Du må også kunne opptre som ”ambulansepersonell” om en ulykke skulle inntreffe, for hva gjør du om det skulle skje noe når du er alene med klassen, en knekt arm eller fot, du må være forberedt på det meste. Du må var både støttespiller å venn. Og i tillegg skal du var den myndige og respekterte lærerskikkelsen i klassen, sjefen! Så det e og var lærer er ingen enkel sak, men det er ei utfordring jeg ser fram til å ta fatt på. Eg er ganske overbevist om at dette er yrket for meg, eg håper eg har rett!