I pedagogikken denne veka har me hatt om Behaviorismen og dei behavioristisk orienterte læringsteoriane. Eit viktig element som alle teoriane innan behaviorismen bygger på er det hedonistiske prinsippet. Det vil sei at mennesket har ein tendens til og søke glede og unngå smerte. Dette er eit av dei mest kjente motivasjonsprinsippa vi har og har ein sikker plass i folks teoriar om motivasjon.
For det er ingen tvil om at vist ein ikkje vil at eit barn ska gjenta noko det har gjort, er straff ein faktor som kan stoppe dette. Trussel om straff er også eit effektivt grep i skulen. Det er også lokkinga me forskjellige goder, som ungane skal få om dei oppfører seg fint. Det såkalla gullerotprinsippet.
Dette gullerotprinsippet er noko eg har erfart fungerer i praksis. Eg tydde til det når eg jobba på skule og sfo ved Førre skule. Eg hadde ansvaret for ei eiga gruppe på sfo. Det hadde vore ein del uro i gruppa mi ei stund, og eg hadde fått klager frå andre vaksne at ”mine” ungar gjorde mykje leven når dei var ute i skulegården og liknande. Dette måtte det tas tak i. Så eg snakka me gruppa mi og sa at dei ikkje kunna holda på slikt, og sa at vis det ikkje blei noko tull resten av den veka og neste, så skulle me lage bollar på slutten av veka. Endringa i oppførsel vart veldig tydelig. Plutselig var bøllene mine blitt snille som lam. Var tydeleg at dei hadde lyst å laga bollar. Så det hedonistiske prinsippet er heilt klart noko eg vil ta me meg ut i livet som lærar. Ønske jo naturlegvis at klassen skal væra rolege og jobbe godt heile tida, men det blir nok vanskeleg til tider, difor er det godt og ha nokre lokkemidlar ein kan dra fram.
Så dette temaet vekker jo då ein liten behaviorist i meg, og det er ikkje i tvil om at det er noko i nesten alle læringsteoriar som du føler passer eigentleg veldig bra, som du vil ta me deg i din eigen læringsteori. Læringsteorien me i mange år framover ska utvikla til at den er noko som akkurat me står for. Sånn at me ikkje bare prøver å kopiere ein bestemt retning som allereie er nedskreven, og følgja den til punkt å prikke, for det trur eg ikkje er oppskrifta til å bli den gode lærar.
Finn din egen sti og gå, men ta med deg alle nyttige ting du finn på vegen;)
fredag 17. oktober 2008
torsdag 9. oktober 2008
Småjusteringar kan gjera underverkar!
Når eg jobba som assistentlærar ved førre skule, opplevde eg noko eg syns kan passa inn nå når me har hatt om kapitelet: undervisning, læring og leiing.
Eg var assistent i ein tredje klasse, og klassen skulle jobba med forskjellige ting. Læraren skreiv dei forskjellige oppgåvene på tavla, og elevane skulle jobba me det dei hadde lyst til å gjera først. Målet var at dei skulle bli ferdige me alt som stod på tavla. Når di var ferdige med kvar enkelt aktivitet, skulle dei gå fram til tavla og skrive namnet sitt under den aktiviteten di hadde gjort. Når læraren hadde forklart det, tok ho med seg elevgrupper inn på eit anna rom og hørte dei i lesing. Kan forresten nemna at denne læraren ikkje var deira klassekontakt, og at støynivået i klassen pleidde var høgare på fredagane når ho hadde dei. Eg var altså aleine igjen med resten av klassen. Det heile begynte bra, dei satt og jobba, og arbeidsroa var til stades. Problemet oppstod derimot med ein gong elevar byrja bli ferdige me ting, og skulle opp og skrive namnet sitt på tavla. Vandringa blei langt i frå ei stille ferd, og det blei mykje tatling. Det heile utarta seg og til slutt må eg innrømma at eg mista litt kontrollen. Det blei veldi mykje tatling. Og lite blei gjort av det som skulle ha vert gjort. Eg klarte å roe dei ned i periodar, men så skulle det skiftes lesegrupper, og elever kom springande inn og ropte at nå var det byttetid. Og dermed var det uroleg igjen. Sånn gjekk dei timane, rotete og utan mykje effektiv arbeidstid.
Her måtte noko gjerast! Neste gang klassen skulle ha same type arbeidsmåte, noko dei hadde kvar fredag, tok eg ordet i klassen før dei satt i gong med arbeidet og sa at i dag sko dei ikkje skriva namnet sitt på tavla, dei skulle heller skrive ned på eit ark dei tinga dei fekk gjort. Så snakka eg med læraren og spurde om det ikkje va lurast om ho følgde gruppene inn igjen når det var byttetid, at dei kunne gå roleg inn så ikkje heile klassen skulle bli forstyrra kvar gong. Noko ho var einige i.
Etter dette blei fredagsjobbinga noko heilt anna. Elevane satt og jobba, utan alle forstyrrande element og det blei også slutt på all vandringa. Og du verden kos mykje meir dei fekk gjort! Dei aller fleste fekk gjort ferdig alt før timane var ferdige, og eg måtte te å lage te ekstraoppgåver (som nok bar preg øve at dei blei laga på sparket) for å aktivisera dei. For det var jo ikkje lagt på førehand, for det pleidde jo ikkje skje at dei blei ferdige med alt.
Dette var ei nyttige oppleving for meg, og få oppleva det så tydeleg kor mykje små detaljar kan gjer for eit arbeidsmiljø. Av og til skal det ikkje så mykje til, det gjeld bare å tenke på kva som er rota til dei forstyrrande elementa og så prøve å luke dei vekk. Det er jo sjølvklart at det ikkje alltid er mogleg, men i detta tilfellet gjekk det vertfall supert:)
Eg var assistent i ein tredje klasse, og klassen skulle jobba med forskjellige ting. Læraren skreiv dei forskjellige oppgåvene på tavla, og elevane skulle jobba me det dei hadde lyst til å gjera først. Målet var at dei skulle bli ferdige me alt som stod på tavla. Når di var ferdige med kvar enkelt aktivitet, skulle dei gå fram til tavla og skrive namnet sitt under den aktiviteten di hadde gjort. Når læraren hadde forklart det, tok ho med seg elevgrupper inn på eit anna rom og hørte dei i lesing. Kan forresten nemna at denne læraren ikkje var deira klassekontakt, og at støynivået i klassen pleidde var høgare på fredagane når ho hadde dei. Eg var altså aleine igjen med resten av klassen. Det heile begynte bra, dei satt og jobba, og arbeidsroa var til stades. Problemet oppstod derimot med ein gong elevar byrja bli ferdige me ting, og skulle opp og skrive namnet sitt på tavla. Vandringa blei langt i frå ei stille ferd, og det blei mykje tatling. Det heile utarta seg og til slutt må eg innrømma at eg mista litt kontrollen. Det blei veldi mykje tatling. Og lite blei gjort av det som skulle ha vert gjort. Eg klarte å roe dei ned i periodar, men så skulle det skiftes lesegrupper, og elever kom springande inn og ropte at nå var det byttetid. Og dermed var det uroleg igjen. Sånn gjekk dei timane, rotete og utan mykje effektiv arbeidstid.
Her måtte noko gjerast! Neste gang klassen skulle ha same type arbeidsmåte, noko dei hadde kvar fredag, tok eg ordet i klassen før dei satt i gong med arbeidet og sa at i dag sko dei ikkje skriva namnet sitt på tavla, dei skulle heller skrive ned på eit ark dei tinga dei fekk gjort. Så snakka eg med læraren og spurde om det ikkje va lurast om ho følgde gruppene inn igjen når det var byttetid, at dei kunne gå roleg inn så ikkje heile klassen skulle bli forstyrra kvar gong. Noko ho var einige i.
Etter dette blei fredagsjobbinga noko heilt anna. Elevane satt og jobba, utan alle forstyrrande element og det blei også slutt på all vandringa. Og du verden kos mykje meir dei fekk gjort! Dei aller fleste fekk gjort ferdig alt før timane var ferdige, og eg måtte te å lage te ekstraoppgåver (som nok bar preg øve at dei blei laga på sparket) for å aktivisera dei. For det var jo ikkje lagt på førehand, for det pleidde jo ikkje skje at dei blei ferdige med alt.
Dette var ei nyttige oppleving for meg, og få oppleva det så tydeleg kor mykje små detaljar kan gjer for eit arbeidsmiljø. Av og til skal det ikkje så mykje til, det gjeld bare å tenke på kva som er rota til dei forstyrrande elementa og så prøve å luke dei vekk. Det er jo sjølvklart at det ikkje alltid er mogleg, men i detta tilfellet gjekk det vertfall supert:)
torsdag 2. oktober 2008
Undervisningsplanlegging!
Temaet har nå beveget seg over på undervisningsplanlegging. En lærer må planlegge undervisningen i flere nivåer. Planlegge et helt skoleår, planlegge perioder, uker, dager og til slutt enkle økter. Med andre ord blir det en del planlegging. Det jeg nå vil gå inn på er hva jeg mener er viktig å huske på når jeg skal planlegge en økt.
Når man skal planlegge en økt er det tre sentrale spørsmål som dukker opp. Hva er det vi skal gå gjennom, hvorfor vi skal gå gjennom det, og hvordan skal vi gå gjennom det.
Det første man altså må tenke på er hva skal innholdet i timen være. Er f.eks faget matte og temaet sansynlighet, seie det seg nesten selv at innholdet har om sansynlighetsrekning å gjøre. Det man da kan sette seg opp, er en mening om hva målet for denne timen skal være, hvorfor vi skal gå gjennom akkuratt dette stoffet. I dette tilfellet kan målet være å forstå begrepet sansynlighet, og hva dette er.
Deretter kommer man da til hvordan en skal oppnå dette målet. Skal man som lærer gå gjennom stoffet på tavla, skal elevene jobbe kvar for seg, elle skal di kanskje sitte i grupper å jobbe? Man må tenke på med hva arbeidsmåte man har størst sjangs til å oppnå målene med.
Hvordan man legger opp timen kan rammefaktorene var med på og avgjøre. Da man må tenke t.d på hva utstyr, tid og rom man har til rådighet. Dette er helt klart faktorer som spiller inn når ein lærer skal planlegge en økt. Noe som også er viktig å tenke på, er det at ikke alle elevane er like og har samme forutsetningar. Det betyr at man må prøve å tilpasse opplegget til hver enkelt elev, så godt det lar seg gjør.
Med andre ord er det litt av kvart å tenke på når man skal planlegge en økt. For oss studenter kan det kanskje nå i starten virka litt skremmende, at man skal bruke så mye tid på planlegge kvar økt. Men etter hvert som man har fylt ut en del sånne skjemaer for undervisningsplangging, blir det bare mer og mer automatisert, og man har på en måte skjemaet skissert oppe i hode, og kan se for oss hvordan vi vil timen skal være. Så det skal nok ikkje bli sånn at vi planlegge oss ihjel. Etter hvert som vi blir litt mer drevne kommer det til å gå som en drøm. Det var vertfall det jeg opplevde når jeg gjekk på idrett. Husker jeg satt så lenge å grubla på det me dette skjemaet, hva som egentli skulle inn der. Men etter som året gikk, ble ting bare klarere og klarere. Og planleggingen gikk bedre og bedre:)
Når man skal planlegge en økt er det tre sentrale spørsmål som dukker opp. Hva er det vi skal gå gjennom, hvorfor vi skal gå gjennom det, og hvordan skal vi gå gjennom det.
Det første man altså må tenke på er hva skal innholdet i timen være. Er f.eks faget matte og temaet sansynlighet, seie det seg nesten selv at innholdet har om sansynlighetsrekning å gjøre. Det man da kan sette seg opp, er en mening om hva målet for denne timen skal være, hvorfor vi skal gå gjennom akkuratt dette stoffet. I dette tilfellet kan målet være å forstå begrepet sansynlighet, og hva dette er.
Deretter kommer man da til hvordan en skal oppnå dette målet. Skal man som lærer gå gjennom stoffet på tavla, skal elevene jobbe kvar for seg, elle skal di kanskje sitte i grupper å jobbe? Man må tenke på med hva arbeidsmåte man har størst sjangs til å oppnå målene med.
Hvordan man legger opp timen kan rammefaktorene var med på og avgjøre. Da man må tenke t.d på hva utstyr, tid og rom man har til rådighet. Dette er helt klart faktorer som spiller inn når ein lærer skal planlegge en økt. Noe som også er viktig å tenke på, er det at ikke alle elevane er like og har samme forutsetningar. Det betyr at man må prøve å tilpasse opplegget til hver enkelt elev, så godt det lar seg gjør.
Med andre ord er det litt av kvart å tenke på når man skal planlegge en økt. For oss studenter kan det kanskje nå i starten virka litt skremmende, at man skal bruke så mye tid på planlegge kvar økt. Men etter hvert som man har fylt ut en del sånne skjemaer for undervisningsplangging, blir det bare mer og mer automatisert, og man har på en måte skjemaet skissert oppe i hode, og kan se for oss hvordan vi vil timen skal være. Så det skal nok ikkje bli sånn at vi planlegge oss ihjel. Etter hvert som vi blir litt mer drevne kommer det til å gå som en drøm. Det var vertfall det jeg opplevde når jeg gjekk på idrett. Husker jeg satt så lenge å grubla på det me dette skjemaet, hva som egentli skulle inn der. Men etter som året gikk, ble ting bare klarere og klarere. Og planleggingen gikk bedre og bedre:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
