Leik og læring er to ord eg meiner høyrer saman i skulesamenheng. Det er mykje leikprega aktivitet som kan gi godt læringsutbytte for elevane i skulen. Leik er noko som dei aller fleste syns er kjekt og dersom di kan læra noko samtidig er det bare vinn vinn situasjon for alle. Men lek for bare leken si skyld bør ein ikkje ha for ofte.
Fysisk aktivitet er viktig for barn, og gjennom leik kan dette var ein god arena for nettopp dette. Barn som får mykje fysisk aktivitet viser seg også i mange tilfeller som meir lærevillige.
Eit eksempel på lærenyttig leik som eg har praktisert ein del i mi tid i barne skulen er dette med pengar. At me lagde butikk, klypte opp pengar og lekte at me skulle på butikken for å kjøpe. Då lagde me ein gong lappar så kosta det 10 kr for lappar, 2 kr for smør, 3 kr for syltetøy og 3 kr for sukker. Eit glas saft kosta 5 kr. Då lekte me at me var på cafè, og elevane måtte bestille det dei ville ha og også rekne ut kor mykje pengar dei trong for å kjøpe dette. Dette syns ungane var veldi kjekt og trur dei lærte av det. Dei blei mykje meir stødige på detta med pengar og eg trur dei etter dette hadde vert mykje meir komfortable om dei stod på ein butikk med pengar i handa og skulle kjøpa noko. Med andre ord ein lærerik aktivitet i leikform.
Det finnes selfølgeleg også mange andre sånne eksempel på læringsretta leik i skulen. Og det er noko eg syns me skal nytte oss av.
For det bør ikkje væra noko tvil om at leik er viktig, både for barn og for vaksne. Leik er nyttig i skulen og man kan faktisk lære noe av det. Viss man skal bruke leik i skulen er det derimot viktig at man tenker over kvifor man bruker det. Brukest leiken fordi me som lærarar eller elevane trenger eit lite avbrekk eller brukes den fordi elevane kan lærer noe nyttig av den? Så lenge leiken er målretta og har ei meining vil den være svært nyttig for barna i skulen. Eg meiner at man som lærer så absolutt bør utnytte den verdien leik har for barn, og bruke den i læring.
onsdag 18. mars 2009
mandag 2. mars 2009
Undervisningsplanlegging
Vi som lærere må planlegge undervisningen i flere nivåer. Planlegge et helt skoleår, planlegge perioder, uker, dager og til slutt enkle økter. Med andre ord blir det en del planlegging. Det jeg nå vil gå inn på er hva jeg mener er viktig å huske på når jeg skal planlegge en økt.
Når man skal planlegge en økt er det tre sentrale spørsmål som dukker opp. Hva er det vi skal gå gjennom, hvorfor vi skal gå gjennom det, og hvordan skal vi gå gjennom det.Det første man altså må tenke på er hva skal innholdet i timen være. Er f.eks faget matte og temaet sansynlighet, seie det seg nesten selv at innholdet har om sansynlighetsrekning å gjøre. Det man da kan sette seg opp, er en mening om hva målet for denne timen skal være, hvorfor vi skal gå gjennom akkuratt dette stoffet. I dette tilfellet kan målet være å forstå begrepet sansynlighet, og hva dette er.Deretter kommer man da til hvordan en skal oppnå dette målet. Skal man som lærer gå gjennom stoffet på tavla, skal elevene jobbe kvar for seg, elle skal di kanskje sitte i grupper å jobbe? Man må tenke på med hva arbeidsmåte man har størst sjangs til å oppnå målene med.Hvordan man legger opp timen kan rammefaktorene var med på å avgjøre. Da man må tenke t.d. på hva utstyr, tid og rom man har til rådighet. Dette er helt klart faktorer som spiller inn når en lærer skal planlegge en økt. Noe som også er viktig å tenke på, er det at ikke alle elevene er like og har samme forutsetninger. Alle sitter ikke inne med den samme kunnskapen selv om di kanskje burde det etter tideligere timer om samme emne. Det betyr at man må prøve å tilpasse opplegget til hver enkelt elev, så godt det lar seg gjør.
Man bør også ha tenkt over hvordan man kan vurdere om elevene har lært det di skulle når man planlegger timen. For det er jo essensielt å kontrollere at timen i det hele har noen effekt. Det viktigste er ikke at du føler du mestrer lærerrollen pga det du trur er et bra opplegg, om ikke elevane lærer noe, der er tross alt det som er viktigst.
Med andre ord er det litt av kvart å tenke på når man skal planlegge en økt. For oss studenter kan det kanskje i starten virka litt skremmende, at man skal bruke så mye tid på planlegge kvar økt. Eg synes vertfall det tok veldig lang tid å planlegge timene til praksisperiodene før jul. Men etter hvert som man har fylt ut en del sånne skjemaer for undervisningsplanlegging, blir det bare mer og mer automatisert, og man har på en måte skjemaet skissert oppe i hode, og kan se for oss hvordan vi vil timen skal være. Så det skal nok ikke bli sånn at vi planlegge oss i hjel. Er vertfall det eg håper på. Etter hvert som vi blir litt mer drevne kommer det forhåpentligvis til å gå som en drøm:)
Nå er vi jo også godt på vei til å utvikle vårt eget planleggingsskjema, tilpasset etter klassens ønske og behov. Og eg må sei denne nye diamanten ser meget bra ut. Nå er det ikke lenger denne usikkerheten om hva som skal hvor. Så nå til neste praksisperiode er den klar til å ta i bruk og det ser eg fram tilJ
Når man skal planlegge en økt er det tre sentrale spørsmål som dukker opp. Hva er det vi skal gå gjennom, hvorfor vi skal gå gjennom det, og hvordan skal vi gå gjennom det.Det første man altså må tenke på er hva skal innholdet i timen være. Er f.eks faget matte og temaet sansynlighet, seie det seg nesten selv at innholdet har om sansynlighetsrekning å gjøre. Det man da kan sette seg opp, er en mening om hva målet for denne timen skal være, hvorfor vi skal gå gjennom akkuratt dette stoffet. I dette tilfellet kan målet være å forstå begrepet sansynlighet, og hva dette er.Deretter kommer man da til hvordan en skal oppnå dette målet. Skal man som lærer gå gjennom stoffet på tavla, skal elevene jobbe kvar for seg, elle skal di kanskje sitte i grupper å jobbe? Man må tenke på med hva arbeidsmåte man har størst sjangs til å oppnå målene med.Hvordan man legger opp timen kan rammefaktorene var med på å avgjøre. Da man må tenke t.d. på hva utstyr, tid og rom man har til rådighet. Dette er helt klart faktorer som spiller inn når en lærer skal planlegge en økt. Noe som også er viktig å tenke på, er det at ikke alle elevene er like og har samme forutsetninger. Alle sitter ikke inne med den samme kunnskapen selv om di kanskje burde det etter tideligere timer om samme emne. Det betyr at man må prøve å tilpasse opplegget til hver enkelt elev, så godt det lar seg gjør.
Man bør også ha tenkt over hvordan man kan vurdere om elevene har lært det di skulle når man planlegger timen. For det er jo essensielt å kontrollere at timen i det hele har noen effekt. Det viktigste er ikke at du føler du mestrer lærerrollen pga det du trur er et bra opplegg, om ikke elevane lærer noe, der er tross alt det som er viktigst.
Med andre ord er det litt av kvart å tenke på når man skal planlegge en økt. For oss studenter kan det kanskje i starten virka litt skremmende, at man skal bruke så mye tid på planlegge kvar økt. Eg synes vertfall det tok veldig lang tid å planlegge timene til praksisperiodene før jul. Men etter hvert som man har fylt ut en del sånne skjemaer for undervisningsplanlegging, blir det bare mer og mer automatisert, og man har på en måte skjemaet skissert oppe i hode, og kan se for oss hvordan vi vil timen skal være. Så det skal nok ikke bli sånn at vi planlegge oss i hjel. Er vertfall det eg håper på. Etter hvert som vi blir litt mer drevne kommer det forhåpentligvis til å gå som en drøm:)
Nå er vi jo også godt på vei til å utvikle vårt eget planleggingsskjema, tilpasset etter klassens ønske og behov. Og eg må sei denne nye diamanten ser meget bra ut. Nå er det ikke lenger denne usikkerheten om hva som skal hvor. Så nå til neste praksisperiode er den klar til å ta i bruk og det ser eg fram tilJ
Abonner på:
Innlegg (Atom)
